I de fleste vitenskapelige tekster er det også et forsker-jeg: personen(e) som har gjennomført studier og framskaffet resultatene. Når man skal redegjøre for forskningsprosessen er det i våre dager vanlig å bruke pronomenene «jeg» eller «vi». Det private jeg’et, derimot, har ingen ting i en akademisk tekst å gjøre.
Hvorfor skrive akademisk?
Vi skriver med andre ord akademisk fordi denne sjangeren presenterer informasjon på en logisk, nøyaktig og korrekt måte. Ved å bruke denne sjangeren, er også teksten mulig for leseren å kjenne igjen, slik at hun vet hva hun kan forvente av innhold og stil i teksten.
Hva vil det si å skrive akademisk?
«En god akademisk tekst er et resultat af en videnskabelig skriveproces – og en videnskabelig læseproces» (Brodersen et al., 2007, s. 169). å henvende seg direkte og personlig til leseren og lignende (du), som er virkemidler som helst benyttes i andre typer essay, og evt. i populærvitenskapelige tekster.
Hvordan starte en akademisk tekst?
1. Innledning: Si hva du skal si
- Forklar hvordan du tolker oppgaven og si litt om hvordan du vil strukturere oppgaven.
- Det kan være nødvendig å avgrense oppgaven, det vil si at du nevner kort hva du ikke kommer til å skrive om, selv om det kunne vært relevant for oppgaven.
Kan man bruke jeg i akademisk skriving? – Related Questions
Hvordan drøfte på en god måte?
En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.
Hvordan unngå muntlig språk?
Unngå muntlig språk
For eksempel antagelser du ikke har kilder til, og bruk av småord. Vær forsiktig med adjektiv. Eksempel: Ved bruk av adjektivene stor, viktig eller ofte, forklar hvor stor, hvorfor noe er viktig eller hvor ofte, hvis ikke ta dem bort.
Hvordan skrive en god innledning eksamen?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hvordan skrive en formell tekst?
I formelle tekster bruker vi et annet språk enn i dagligtalen. Personlig tone og uformelle ord, sammen med slang, forkortelser, dialekt- og bannord hører ikke hjemme i formelt språk. Formell språkbruk skal være saklig og presis, uten utenomsnakk. Ordvalget skal være slik at alle enkelt kan forstå hva du mener.
Hvordan få et akademisk språk?
Godt akademisk språk kjennetegnes ved tydelighet og nøytralitet. Du skal skrive så presist og tydelig at leseren ikke må gjette seg til hva du mener, eller mistolker det du skriver. Som fagperson skal du få fram ulike synsvinkler for å vise faglig oversikt, samtidig som du fremmer et faglig synspunkt.
Hvordan bruke bindeord?
Bindeord kan signalisere
- tilhørende informasjon eller tilleggsinformasjon (for eksempel og, videre, dessuten og i tilegg)
- eksempler eller utdypning (for eksempel for å illustrere, for eksempel, mer spesifikt eller for å utdype)
- sammenligning (for eksempel til sammenligning og i forhold til)
Hvilke ord brukes i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hva er et godt avsnitt?
Hvert avsnitt bør være en enkel tanke, en pakke med ideer som består av godt sammenvevde setninger. En generell leservennlig sekvens er; 1) Avsnitett starter med temasetning, 2) følger på med hovedsetninger med argumentasjoner og 3) avslutningssetningen som sammenfatter.
Hva er en god Temasetning?
Første setning i et avsnitt kalles temasetning. Denne setningen oppsummerer hva avsnittet hander om. Gode temasetninger er viktige for å få en sammenhengende og koherent tekst.
Hvor mange linjer i et avsnitt?
eks. komposisjon), bør du starte på et nytt avsnitt (linjeskift). Hvert avsnitt i et langsvar bør være på minst fem linjer, ellers får du ikke belyst temaet ditt godt nok.
Når skal man ha nytt avsnitt?
Avsnitt tjener til å ordne teksten og skape god oversikt over stoffet. Generelt bør man sette avsnitt når man er ferdig med noe som naturlig hører sammen, og begynner på noe nytt. En enkel og god avsnittsmodell finner du hos Skrivesenteret.
Hvordan strukturere et avsnitt?
Et avsnitt kan bestå av en temasetning, kommentarsetninger og en avsluttende setning. Ikke alle avsnitt må ha denne strukturen, men for elever i barneskolen er det hensiktsmessig å beherske også denne oppbyggingen.
Hvordan skrive godt?
10 tips til deg som vil skrive en god tekst
- Definer mål, budskap og målgruppe.
- Skriv kort og server hovedpoengene dine tidlig i teksten.
- Gi leseren pauser i teksten.
- Hjelp leseren til å forstå tall.
- Hjelp leseren med å se for seg poengene dine.
- Bruk eksempler.
- Ikke hikk.
- Vær konkret.
Hvordan starte en avslutning?
Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen. Peke fremover: Du avslutter med å spå i fremtiden.
Hvordan få bedre flyt i teksten?
Skriver du for «folk flest» er det greit å bruke et lett og tydelig språk. Det skal ikke være tørt og kjedelig, men bør heller ikke være så innviklet og vanskelig at leseren gir opp. Må man slå opp i ordboka for annen hvert ord, påvirker det naturlig nok flyten. Ikke kompliser språket unødvendig!
Hvordan lage gode setninger?
Slik får du bedre setningsflyt
- Skriv korte setninger, skriv lange setninger. Setninger kan være lange.
- Sørg for at hver setning har et poeng. Har du dobbeltsjekket, sjekk for tredje gang.
- Balanser mellom sært og streit. Personlighet i teksten er i mange tilfeller positivt.
- Sett av tid til å redigere innholdet.