Etter norsk lov har vi i Norge vid, men ikke ubegrenset, ytringsfrihet. Begrensningene gjelder hatefulle ytringer, trusler og oppfordring til straffbare handlinger, krenkelse av privatlivets fred, hensynsløs adferd eller sjikane, alvorlig personforfølgelse, samt ærekrenkelser.
Hvor er det ikke ytringsfrihet?
Libya, Sør-Sudan, Tyrkia, Ukraina og Zambia er også å finne på lista over land uten pressefrihet, mens det går nedover i land som Egypt, Hellas, Jordan, Kenya, Montenegro, Mosambik, Tanzania og Uganda.
Har vi egentlig ytringsfrihet i Norge?
I Norge er ytringsfriheten beskyttet av Grunnlovens paragraf 100. Norge har også ratifisert flere traktater som omhandler ytringsfrihet. Den praktisk viktigste er Den Europeiske menneskerettskonvensjonen, EMK. I Norge har ytringsfriheten vært beskyttet i Grunnloven § 100 siden 1814.
Kan man si hva man vil i Norge?
Du kan si nesten hva du vil, men det finnes en grense
Ytringsfriheten er slått fast i grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Ytringsfrihet betyr at man kan si nesten hva man vil, om nesten hva som helst.
Hvor går grensen for ytringsfrihet? – Related Questions
Hva er ikke lov å ytre?
Noen praktisk viktige, lovfestede unntak fra ytringsfriheten er forbudene mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn.
Når kom paragraf 100?
Da paragraf 100, «Trykkefriehed bør finde Sted», ble vedtatt i mai 1814, var det derfor enstemmig og uten debatt.
Hva sier paragraf 185?
§ 185.
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler.
Hva er paragraf 1?
Norges Grunnlov § 1 er den første paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norge har nasjonal suverenitet, og skal være et konstitusjonelt monarki.
Kva for nokre ytringer er straffbare i Norge?
Hatefulle ytringer
- hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse.
- religion eller livssyn.
- seksuelle orientering.
- kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
- nedsatte funksjonsevne.
Hva sto i Grunnloven i 1814?
Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (Kongen i statsråd) og den dømmende makt (domstolene).
Hva er paragraf 100?
§ 100 i Norges Grunnlov sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett til tilgang til offentlig informasjon. Paragrafen hadde stått uendret fra vedtagelsen i 1814 og frem til 2004.
Når ble det ytringsfrihet i Norge?
Den trykkefrihet som ble innført ved Grunnloven i 1814 hadde, som vi forstår, en forhistorie som er viktig for å forstå hva man la i ytringsfriheten i 1814.
Hva står det i Grunnloven paragraf 100?
Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Hvor mange menn var det på Eidsvoll i 1814?
De seks ukene Riksforsamlingen var samlet på Eidsvoll var preget av intenst arbeid og flere konflikter mellom representantene. Resultatet ble datidens mest demokratiske statsforfatning. 10. april 1814 kom de 112 valgte utsendingene sammen til Riksforsamlingen på Eidsvoll Verk.
Når fikk jøder adgang til Norge?
Historikk. Paragraf 2 i Grunnloven av 1814 innebar en innskjerpelse av restriksjonene mot jøders adgang til Norge sammenlignet med tiden før. For det første medførte en grunnlovsfestelse at det ble mer komplisert å fjerne forbudet. Grunnlovsendringer har langt strengere prosedyrer og krav enn ordinære lovendringer.
Hva skjedde i 1814?
I 1814 fikk Norge egen grunnlov og gikk fra å være en del av den dansk-norske «helstat» til en union med Sverige. I den nye unionen fikk Norge status som en egen stat, men hadde felles konge med Sverige. Før 1814 hadde Norge vært knyttet sammen med Danmark siden 1380.
Når var Sverige sist i krig?
Krigen i 1814 er ellers den siste store krigen Sverige har utkjempet til dags dato.
Hvem var de 112 mennene på Eidsvoll?
Representantene
| Navn | Yrke/tittel | Tilknytning på Eidsvoll |
|---|
| Peder Anker | Kammerherre | Unionspartiet |
| Ole Rasmussen Apenes | Bonde | Unionspartiet |
| Peder Paulsen Balke | Korporal og bonde | Selvstendighetspartiet |
| Claus Bendeke | Amtmann | Selvstendighetspartiet |
Hvorfor feire 17 mai?
På denne dagen i 1814 ble Norges Grunnlov datert og undertegnet av presidentskapet i Riksforsamlingen på Eidsvoll. Forsamlingen valgte deretter enstemmig regenten, prins Christian Frederik, til konge av et uavhengig Norge.
Hvor mange pølser spiser vi i gjennomsnitt på 17. mai?
— 17. mai er definitivt en dag for pølser, vi regner med å selge 16 millioner pølser denne uken. I gjennomsnitt spiser nordmenn nesten to pølser hver på selve 17. mai mens det også går mye når barnehagene har sine markeringer i forkant, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist.