Foran navngitte bygater er i det vanlige, men på er fast ved visse navn: på Drammensveien, på Karl Johan o.a. Dessuten brukes på om torg o.l.: på Solli plass, på Torgalmenningen. Om gateadresser er i likevel det vanlige, også der på ellers brukes: kontorer i Karl Johans gate 28, leilighet i Parkveien.
Hvorfor sier man på og i?
eks. at ”jeg var på Stjørdal i helga”, men samtidig skriver vi også ”jeg var i Oslo i helga”. Jeg har selv funnet ut at det som oftest brukes ”i” når det er snakk om større steder som byer o.l., mens vi sier ”på” om en del andre steder.
Skal i eller på bursdag?
Det er ofte vanskeleg å vita om ein skal seia «i» eller «på» om ein stad. Tommelfingerregelen er at ein seier «i» om dei fleste stadene, men at ein seier «på» om nokre typar stadnamn, som til dømes namn på øyar, vidder og fjell.
Hvorfor sier man på Hamar?
Når på blir brukt foran bynavn som Hamar og Lillehammer, bryter dette med den språkbruken som normalt gjelder for bynavn, ifølge Torp. – Her er det imidlertid naturlig å bruke på fordi bynavnet sier at stedet opprinnelig lå oppe på noe, nemlig en fjellhammer, sier han.
Når sier man i eller på? – Related Questions
Er det i eller på rommet?
Noen institusjoner/hendelser/aktiviteter
| i eller på | på |
|---|
| i/på butikken i/på kantina i/på teateret i/på kiosken i/på laben | på apoteket på arbeid/jobb på biblioteket på diskotek på ferie på fest på (en) kafé på kino på (en) konsert på norskkurs på postkontoret på skolen på sykehuset |
Er det på eller i Island?
Språkrådet anbefaler sterkt å skrive «på Island». Mønsteret «i + statsnavn» står sterkt, men noen unntaksløs regel har det aldri vært. Det er ikke noe argument i denne sammenhengen at Island er en selvstendig stat og ikke bare en øy. Også Cuba er begge deler, og det heter på Cuba på norsk.
Er det i eller på Hamar?
Alt er lov
Tradisjonelt har man sagt “på” det og det stedet i Innlandet, og “i” om steder langs kysten: på Hamar, Gjøvik, Lillehammer, og i Oslo, Bergen og Trondheim.
Hva er preposisjoner på norsk?
Preposisjoner er en ordklasse med små ord som ikke bøyes, for eksempel på, før eller av. Preposisjoner binder sammen ord eller fraser, og det leddet som står etter preposisjonen, blir underordnet det som står foran.
Er ikke et adverb?
Ubøyelige adverb
Eksempler: ikke, ned, der, altfor, kanskje, visstnok, hvor, dessuten.
Hvilke ord er pronomen?
Pronomen (fra pro, «i stedet for» og nomen, «substantiv») er en ordklasse som består av ord som enten viser til noe i selve talesituasjonen (jeg, dere), eller står istedenfor eller peker tilbake på et substantiv.
Når bruker man min og mitt?
Eiendomsord
bruker vi for å vise hvem som eier noe. I bokmål har vi disse eiendomsordene:
min, din, hans, hennes, dens, dets, sin, vår og deres. Ved høflig tiltale til én
person kan vi skrive Deres med stor forbokstav.
Kjønn og tall
-
person. min. mi/min. mitt. mine.
-
person. din. di/din. ditt. dine.
-
person (refl.)
Hva er 1 person 2 person og 3 person?
1. person vi oss 2. person dere (De) dere (Dem) 3. person de dem Au!
Hvorfor ikke hen?
Ims påpeker at det er bruken av et ord som avgjør om det tas inn i ordbøkene eller ikke. Det at «hen» foreløpig brukes lite i det norske språket, er derfor en grunn til å ikke ta ordet inn i de norske ordbøkene.
Hva er forskjellen på ham og han?
Hvis setningen da blir rar, er det ordet «ham» du skal bruke. Eksempel: «Jeg slo han på målstreken.» Hvis du bytter ut ordet «han» med «hun», blir setningen «Jeg slo hun på målstreken». Det skurrer, og det er derfor riktig med «ham» i dette tilfellet: «Jeg slo ham på målstreken.»
Hva er 3 person entall?
Refleksivt pronomen
Det refleksive pronomenet seg benyttes som objektpronomen i 3. person entall og flertall når subjekt og objekt viser til det samme, for eksempel i setningen «Hun kjedet seg». I setningen «Hun kjedet henne» er derimot subjektet og objektet to ulike personer.
Er hen godkjent i Norge?
Seksjonssjefen sier at det som er litt spesielt med hen, er at det er et rettskrivingsvedtak om et nytt, personlig pronomen. Blir hen endelig vedtatt, blir det som et personlig, kjønnsnøytralt pronomen i norske ordbøker.