Ja, man kan starte en setning med bindeordet «men». Det er vanlig i både sakprosa og skjønnlitteratur. Regelen er at det alltid skal være et skilletegn foran «men», enten det er komma, punktum eller hva det måtte være.
Kan man bruke men etter punktum?
Men litt på vakt skal man likevel være; man bør ikke få for vane å begynne annenhver setning med de nevnte konjunksjonene – da blir det for mye av det gode. En sjelden gang, i en konkluderende setning, har imidlertid men og og en funksjon som setningsinnledere, også etter punktum.
Hvordan skrive en god setning?
Slik får du bedre setningsflyt
-
Skriv korte setninger, skriv lange setninger. Setninger kan være lange.
- Sørg for at hver setning har et poeng. Har du dobbeltsjekket, sjekk for tredje gang.
- Balanser mellom sært og streit. Personlighet i teksten er i mange tilfeller positivt.
- Sett av tid til å redigere innholdet.
Kan man starte setning med selv om?
Leddsetning med selv om og helsetning med likevel
Selv om er subjunksjon og starter ei leddsetning.
Når kan man bruke men? – Related Questions
Kan man skrive mens?
Det er ikke riktig å bruke IMENS i eksemplene øverst: «Vent her imens jeg er inne og handler». Så vil du kanskje tenke: Men vi kan jo skrive: Vi ble stående og fryse; imens var han inne og handlet. Da står jo IMENS først i setningen akkurat som MENS.
Hva er V2 regelen ut på?
V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal. Et eksempel fra norsk: Jeg leste boka i går. (subjekt – verbal – objekt – adverbial)
Hva skal en setning inneholde?
En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd (objekt, adverbial, predikativ) i tillegg. I imperativsetninger er subjektet du/dere vanligvis underforstått, som i «Kom!».
Hvordan bygge opp en setning?
Norsk setningsoppbygging
SVO står for subjekt, verb og objekt. Et eksempel på en typisk SVO-setning er som følger: Hunden spiste mat. Her er «hunden» subjektet, «spiste» verbet og «mat» objektet.
Hva er fortellende setning?
Vi kan bruke fortellende helsetninger til å fortelle eller å påstå noe. Eksempler: Jeg tar ferie resten av året. I kveld må du møte på korøving.
Hvordan kan man lage setninger på norsk?
Her er fem viktige regler for strukturen i norske setninger.
-
Setningen må ha et verb og et subjekt. På norsk kan vi aldri droppe verbet i en setning.
- Verbet er element nummer 2.
- Subjektet er element nummer 1 eller 3.
- Negasjonen «ikke» kommer etter verbet.
- Adverbial er først eller sist.
Hva kommer etter derfor?
«Derfor» er et adverbial. Verbet kommer på plass to etter adverbialer. Det skal ikke være komma etter «derfor».
Hva kommer etter som?
Både ettersom og etter som er rett, men tydinga er ulik. Stutt sagt er ettersom ‘fordi’ og etter som ‘etter kvart som’.
Hva er SVO regelen?
I norske utsagnssetninger er som regel ordstillingen subjekt – verb – objekt. Eksempel: Kari skrev brevet. Man sier derfor at norsk er et SVO-språk. Spørresetninger i norsk har vanligvis rekkefølgen verb – subjekt – objekt.
Er tysk sov språk?
Eksempler på SOV–språk er de tyrkiske språkene, tysk (i underordnede setninger), baskisk, latin, hindi/urdu, tamil, japansk, koreansk, farsi, tamilsk og tibetansk.
Er tysk et V2 språk?
– V2 brukes i germanske språk som tysk, nederlandsk, afrikaans, norsk, dansk, svensk og islandsk, men ikke i engelsk. Utenfor germansk er fenomenet sjeldent, sier hun. I middelalderen var V2 imidlertid atskillig mer utbredt i Europa.
Hvilke språk er SVO språk?
SVO–språk (SVO: subjekt–verbal–objekt) er et begrep i språktypologien om språk der rekkefølgen av setningsledd i pragmatisk umarkerte helsetninger opptrer i formen subjekt–verbal–objekt. Norsk regnes som et SVO–språk. Et eksempel er setningen Jeg slo Ivar, der jeg er subjekt, slo er verbal og Ivar er objekt.
Hvor skal verbet stå i tysk?
På tysk står av og til verbet eller delar av verbet sist i setninga. Ich will ein Buch kaufen.
Hva er grammatikk i norsk?
Grammatikk er både de regelsystemene som språk er underlagt, og beskrivelsen av disse systemene. Grammatikk kan deles opp i flere undersystemer, som hver er underlagt egne regler.
Hvordan starte en setning på engelsk?
Engelsk har vanligvis ordinær ordstilling – subjekt før verbal. I de fleste setningene har engelsk ordinær ordstilling, så subjektet kommer før verbal: Kilroy was here. We are floating in space.
Hvilke setningsledd har vi?
Det finnes totalt fem type ledd: verbal, subjekt, objekt (indirekte, direkte), adverbial og predikativ.