Da bruker vi om noe som har hendt én gang. Når bruker vi om det som skjer flere ganger og om framtida. En grei regel: Den gang – da. Hver gang – når.
Når i fortid?
Kort sagt blir da berre brukt om einskildhendingar og samanhengande periodar i fortid (medrekna historisk presens). Elles er det når som rår. Denne skuleregelen gjeld for fortid: Den gong da, kvar gong når.
Hvis Subjunksjon?
Subjunksjon er en ordklasse som i norsk består av ubøyelige ord som innleder en leddsetning eller en infinitivskonstruksjon. Noen eksempler på subjunksjoner er at, hvis, å og som.
Hvilke fem konjunksjoner har vi?
Konjunksjoner på norsk er og, både – og, eller, enten – eller, verken (i bokmål og riksmål også hverken, i nynorsk også korkje) – eller, men, for og så.
Når jeg var eller da jeg var? – Related Questions
Kva er ein interjeksjon?
En interjeksjon er et ord som fungerer som en selvstendig ytring, og som ikke har noen syntaktisk relasjon til setningen den opptrer sammen med. Eksempel: I Ja, vi elsker dette landet er ja en interjeksjon, og vi elsker dette landet en setning, men mellom interjeksjonen og setningen er det ingen syntaktisk relasjon.
Hvilken ordklasse er hvis?
Subjunksjon
Subjunksjoner innleder leddsetninger. EKSEMPLER: at, om, fordi, hvis, siden, selv om, så, som, der, hvor, når, da, før, mens. Spørreordene hva, hvem, hvordan, hvilken, hvorfor, når kan også være subjunksjoner.
Hvilken ordklasse er når?
Tidssubjunksjoner: da, når, etter at, etter som, før, før enn, innen, idet, mens, til, inntil, fra, siden, som, så lenge som, så ofte som, så snart som.
Hvilke ord er subjunksjoner?
Subjunksjoner eller underordningsord er
ord som innleder leddsetninger.
Tre typer
- underordningsord som da, når, hvis, dersom, mens, etter at, før, fordi, om, enda, selv om, at, for at, slik at, slik som.
- infinitivsmerket å
-
ordene som og enn når de innleder leddsetninger.
Når bruker man hvis?
Hvis er en subjunksjon og om kan også være en subjunksjon. Om og hvis kan brukes på samme måte når det er vilkårssetninger. Her er to eksempler: Hvis/Om du kommer, blir jeg glad.
Hva er forskjellen på hvis og vis?
Siden 2005 har de to variantene vært formelt jamstilte i bokmål. Ordet hvis må ikke forveksles med adjektivet viss, som betyr ‘sikker, utvilsom’ («være viss på noe», «sikkert og visst») eller ‘bestemt’ («med visse mellomrom», «til en viss grad»).
Kan man bruke man?
Man er et ubestemt pronomen. Vi kan bruke det når vi snakker generelt om personer som ikke blir spesifisert, men det er mange restriksjoner for når vi kan bruke man. Man kan bare være subjekt i setningen. Det er viktig at man har en interessant jobb.
Hvis ikke setning?
Jeg kunne ikke hatt denne jobben hvis ikke kona mi Else-Cathrine hadde tatt det meste av ansvaret hjemme. Hvis ikke kommer man ikke inn på den skolen man vil ha. Hvis ikke dette er ondskap, vet jeg ikke hva». Hvis ikke vil de dø.
Hva starter leddsetninger med?
LEDDSETNINGER. Leddsetninger er en del av ei helsetning. Ofte starter leddsetninger med en subjunksjon.
Kan man begynne en setning med så?
Ved å sette inn et så mellom det adverbiale førsteleddet og det finitte verbet, så kan man starte setningen på nytt, sier Salvesen.
Hva er forskjellen på helsetning og leddsetning?
En leddsetning står som ledd, eller som deler av ledd, i andre setninger. Eksempel 1: Helsetning: Jeg fikk vite at du ikke kunne komme. Leddsetning: at du ikke kunne komme.
Kan leddsetning stå alene?
En leddsetning kan ikke stå alene. Vanligvis bindes en leddsetning til ei helsetning med en subjunksjon, for eksempel at, fordi, når, da, hvis eller som. Det er vanlig at babyer gulper.
Hva er fortellende setning?
Vi kan bruke fortellende helsetninger til å fortelle eller å påstå noe. Eksempler: Jeg tar ferie resten av året. I kveld må du møte på korøving.
Hva er ei leddsetning?
En leddsetning er en setning som er en del av en annen setning eller en frase. Den kan ikke fungere som en ytring alene, men er avhengig av et annet element. I hovedsetningen Hvis det regner så blir vi hjemme er hvis det regner en leddsetning. Resten av setningen – så blir vi hjemme – kan kalles oversetninga.