Skal du bygge en hagestue, sommerstue eller vinterhage som isoleres og kan brukes hele året, må du søke kommunen om lov. Isolerer du ikke den nye stua, kan du bygge uten å søke, så lenge den er under 15 m2 stor og plasseres på bakken inntil en bolig, eller på veggen til en eksisterende bolig.
Kan man sette opp hagestue uten å søke?
Å søke om en frittstående hagestue
I følge Plan- og bygningsloven har du lov til å sette opp en frittstående hagestue på inntil 50 m², så lenge denne ikke skal brukes som bolig. Hagestuen må ikke ha mer enn én etasje og mønehøyden må ikke være høyere enn fire meter.
Er vinterhage fasadeendring?
Dersom du ønsker å bygge en hagestue inntil din egen bolig, må du alltid søke kommunen. En fasadepåkoblet hagestue blir nemlig regnet som en fasadeendring.
Hvem bygger vinterhage?
Kanskje skal du ha en gravemaskin inn, kanskje vil det være snekkere og andre håndverkere i sving. De aller fleste vil sette stor pris på å bli informert når noe sånt skal foregå like utenfor husveggene deres.
Kan man lage vinterhage uten å søke? – Related Questions
Hvor stort kan jeg bygge uten å søke?
Du kan bygge inntil 50 m² på egen tomt eller hage uten å søke. Tidligere måtte du søke kommunen om lov hvis uteboden ble større enn 15 m². For å gjøre det enklere for folk flest å bygge, ble forskriftene for frittliggende bygg endret. Grensen på 15m² for tilbygg er fortsatt gjeldende.
Hva har man lov til å bygge uten å søke?
Disse tingene kan du bygge uten å søke
- Garasje og uthus.
- Lite tilbygg (utvidelse, terrasse, åpent takoverbygg, sykkelbod osv.)
- Levegg.
- Gjerde og innhegning mot vei.
- Biloppstillingsplass og intern vei.
- Terrasse.
- Mindre utfylling og planering.
Er tilbygg søknadspliktig?
juli 2015 ble det åpnet for at tilbygg opp til 15 m2 kan oppføres uten søknad. Det kan også sette opp et tilbygg med areal større enn 15 m2 til en frittliggende bygning, forutsatt at det samlede arealet på eksisterende bygning og tilbygget ikke overskrider grensen på 50 m2, uten at det kreves søknad og tillatelse.
Er det søknadspliktig å sette opp drivhus?
Selv om drivhuset er unntatt søknadsplikt, må du melde ifra til kommunen når det er satt opp. Dette er for at kommunen skal få oppdatert sine kart og ha riktig informasjon om din eiendom.
Er utvidelse av veranda søknadspliktig?
Tidligere var det kun tilbygg på under 15 kvadratmeter som ikke var ment for varig opphold som var fritatt søknadsplikten. Både påbygg og underbygg er fortsatt søknadspliktig uansett størrelse og bruk.
Hvordan søke om tilbygg?
Hvordan søke om tilbygg
På nettsidene til direktoratet for byggkvalitet finner du alle blanketter du trenger, og søknaden kan sendes elektronisk via ByggSøk. De har også en veiviser som guider deg gjennom søknaden og hjelper deg med å fylle den ut riktig.
Hvor mye koster tilbygg på 50 kvm?
Vår prisdatabase viser at gjennomsnittsprisen på tilbygg er 33.000 kroner per kvadratmeter. Dette vil imidlertid avhenge hva slags tilbygg du ønsker å bygge. Prisen på tilbygg ligger vanligvis på et sted mellom 27.000 kroner og 45.000 kroner per kvadratmeter.
Hvor mye er det lov å bygge på en tomt?
Det betyr at man kan bebygge 24 prosent av tomtearealet. Er tomten på et mål, kan maks utbygget areal altså være 240 kvadratmeter. Når man regler ut bebygget areal, skal man regne med for eksempel bolig, garasje/carport og terrasser som er bygget opp – men ikke terrasser på terreng.
Er det lov å overnatte i anneks?
Annekset kan brukes til overnatting og oppholdsrom, men kan ikke bygges slik at det fungerer som en egen boenhet, altså kan det ikke ha både kjøkken og bad. Frittliggende anneks som skal benyttes til overnatting, er alltid søknadspliktige, i henhold til Direktoratet for byggkvalitet.
Hvor mye koster et anneks?
Gjennomsnittsprisen for å bygge et anneks, basert på vår database over prosjektpriser, er ca kr 26.000 per kvadratmeter. Der er en viss variasjon i prisen mellom ulike typer prosjekter, men vi ser at de fleste betaler mellom kr 20.000 per kvm og kr 40.000 per kvm for bygging av et anneks.
Er det lov å bo på hytta?
Søke om bruksendring
Hvis du har lyst til å bo på hytta, må du være obs på at enkelte hyttefelt er regulert til fritidsboliger, og dermed kan man ikke bo permanent på en slik hytte. Dette betyr at dersom du ønsker å bo på hytta, må du endre dens formål fra fritidsbolig til helårsbolig. Dette kalles bruksendring.
Er det lov å ha adresse på hytta?
For å kunne bo på hytta uten å bryte reglene er det de fleste steder en regel som sier at dersom du har flere overnattingsdøgn på hytta enn en annen adresse i løpet av året, må du melde flytting til hytta. Dette betyr at dersom du bor på hytta i mer enn seks måneder i løpet av året må du endre folkeregistrert adresse.
Kan jeg ha 2 adresser?
Du kan ikke ha flere folkeregistrerte bostedsadresser, men du kan legge til en postadresse uten at det endrer din folkeregistrerte bostedsadresse. Postadressen blir da brukt av Skatteetaten og de fleste andre statlige myndigheter.
Kan man bo i en kolonihage?
I kolonihagene er det hytter der det er mulig å bo i sommersesongen, parsellhagene har ikke hytter. Hver hage drives som et fellesskap av leietakerne, hver parsell drives og stelles av den enkelte kolonist. Det er vedattt regler for drift og stell av parsell.
Hvor lenge kan du bo på hytta i året?
– Det er normalt ingen regler for hvor lenge du kan bo på hytta, så lenge du aksepterer at hytta er fritidsboligen din, og du ikke krever kommunal service som brøyting, post, skole, vann- og avløpstjenester, sier Hyttelivs juridiske ekspert, advokat Harald Ramm.
Hva er forskjellen på fritidsbolig og hytte?
Fritidseiendom omfatter typisk hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende for fritidsformål. Sekundærbolig er all annen boligeiendom som ikke kan karakteriseres som primærbolig eller fritidseiendom.