Diskusjonsdel. I diskusjonsdelen skal du gjøre rede for hva resultatene innebærer, hvorfor de er viktige, og hva som vil være det naturlige skritt å ta videre, i forlengelsen av undersøkelsen. Du skal også diskutere hvordan undersøkelsens resultater plasserer seg i forhold til hva andre forskere har funnet tidligere.
Hvordan diskutere akademisk?
Drøfting/argumentasjon
Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.
Hvordan starte en god drøfting?
Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
Hvordan skrive en Drøftingsartikkel?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hvordan skrive en god Diskusjonsdel? – Related Questions
Hvordan diskutere i en tekst?
En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.
Hvordan skrive en diskuterende tekst?
En god argumenterende tekst har gjerne en artikkelstruktur, der man fanger leseren med en god overskrift, presenterer hva det handler om i en innledning, veier for og motargumenter i en hoveddel, og en avslutning som konkluderer hva hoveddelen handler om, der man også bør presentere sin egen mening klart og tydelig.
Hvordan starte en drøftende artikkel?
Innledning: Her introduserer du emnet for oppgaven og presenterer tekstene som du skal bruke i besvarelsen din. Kort redegjørelse for emnet: Her gir du en kort oversikt over de vesentligste sidene ved emnet. På denne måten får du et godt grunnlag for drøftingen din.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan skrive et drøftende avsnitt?
Skriv helst bare om ett tema per avsnitt, og gjør deg ferdig med ett poeng før du går videre til noe annet. Ikke redegjør og drøft i samme setning. Tenk også på at det du skriver, skal være forståelig for andre. Oppsummer eller konkluder med essensen av det du har skrevet.
Hvordan å skrive en debattartikkel?
Det sentrale i en debattartikkel er en påstand og tilhørende argumenter som underbygger påstanden din. Påstanden er det synspunktet du har valgt i forhold til emnet. Du skal prøve å overbevise leserne om denne påstanden ved hjelp av gode og klare argumenter. I en debattartikkel bør du normalt ha 3-4 sterke argumenter.
Hvordan kan man starte en innledning?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hvordan avslutte en artikkel?
Det finnes ulike måter å avslutte en artikkel på: Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen.
Hva er forskjellen på debattartikkel og debattinnlegg?
En kronikk er en artikkel skrevet av en bidragsyter (gjerne en ekspert) utenfor redaksjonen om et aktuelt tema. Et debattinnlegg er en tekst som argumenterer for et syn, gjerne politisk, skrevet av en noen som har partsinteresse av at dette synet kommer på trykk.
Hvordan skal en fagartikkel se ut?
En fagartikkel tar for seg fagstoff om et emne, og i en slik tekst kan du legge vekt på å utforske, beskrive og å presentere informasjon, fakta og kunnskap. Dine egne meninger om emnet holder du for deg selv, men du må gjerne trekke inn noe andre har sagt eller skrevet om temaet.
Hvordan skrive innledning til debattartikkel?
Hvordan kan man skrive innledning til artikkel?
- Start med en faktaopplysning.
- Start med et sitat.
- Start med å si hva du skal skrive om.
- Start med å gi generelle opplysninger om temaet.
- Start med et eksempel (en historie/en situasjon)
Hva er forskjell på kronikk og artikkel?
En kronikk (av gresk khronos = tid) er en artikkel i en avis eller et tidsskrift om et emne eller tema. Vanligvis skrives ikke kronikker av noen som er ansatt i publikasjonen, men av noen med særlig kjennskap til emnet. En kronikk er et partsinnlegg, og hevder ikke å fremlegge den hele og fulle sannhet.
Hvordan starte en kronikk?
Tenk på at du skal skrive en historie som andre skal ha lyst til å lese. Tittelen skal på en kort og fengende måte si hva kronikken handler om. Bruk mellomtitler til å dele opp teksten. Start med det viktigste først, altså konklusjonen.
Hvordan bygge opp en kronikk?
Hvordan ser kronikken ut?
- Artikkelen er saklig i formen, men gjerne muntlig og lett skrevet.
- Stilen er argumenterende og forklarende.
- Språket er ikke akademisk.
-
Kronikken presenterer konklusjoner eller standpunkter, og utvalgte premisser for disse.
-
Kronikken er aktuell, sett i en større sammenheng.
Hvor mange ord i en kronikk?
Kronikk: Ideallengde er 5.000 tegn inkludert mellomrom.
Hva kjennetegner en god kronikk?
En kronikk er en litt lengre artikkel som er saklig og informativ, men ikke tørr. Det er ofte et faglig innhold, men skrevet med et normalt språk uten bruk av fagterminologi.