Krigen har handlet om mer enn makten i Syria alene. Tidlig i krigen ble landet en arena for rivalisering mellom regionale og andre stormakter, i en kamp om politisk innflytelse. I tillegg til de store ødeleggelsene i det syriske samfunnet har krigen ført til redusert stabilitet i Midtøsten.
Hvilke grupper er involvert i Syria konflikten?
Flere utenlandske aktører har involvert seg i konflikten. Al-Assads regjering støttes av Russland, Kina, India, Iran og organisasjoner som Hizbollah, mens opprørerne støttes av Den arabiske liga, Gulfstatenes Samarbeidsforum, Tyrkia, Norge, USA og ca 60 andre land.
Hva går konflikten i Syria ut på?
I utgangspunktet var borgerkrigen i Syria en konflikt mellom president Bashar al-Assad sitt regime og ulike opprørsgrupper som ønsker å kaste den sittende regjeringen. Krigen utviklet seg til også å bli en konflikt mellom mange av opprørsgruppene og flere internasjonale aktører ble involvert i krigføringen.
Hva slags menneskerettigheter bryter Syria?
Både regjeringsstyrker og ikke-statlige væpnede grupper har begått krigsforbrytelser og brudd på internasjonal humanitær rett. Den sivile befolkningen blir stadig utsatt for nye angrep, på sine hjem, skoler og sykehus. Både regjeringshæren og ikke-statlige aktører har: Brukt ulovlige våpen.
Hvordan har borgerkrigen i Syria påvirket de andre landene i Midtøsten? – Related Questions
Hvordan er konflikten i Syria i dag?
Konflikten i Syria går hardt utover barn, deres trygghet og oppvekstsvilkår. Kamphandlingene skader barns psykiske og fysiske helse, og mange er drept eller lemlestet for livet. I tillegg til dette har den lengevarende krigen gjort at tilgang til utdanning er svært begrenset.
Er det fortsatt krig i Syria?
Den syriske borgerkrigen er en konflikt som har pågått siden 2011 mellom landets myndigheter og ulike opprørsgrupper. Mange andre land har blandet seg inn i konflikten. Krigen har ført til store ødeleggelser, flere hundretusen mennesker drept, og millioner på flukt.
Hvorfor blir menneskerettighetene brutt?
Menneskerettighetsbruddet skjer når staten ikke beskytter menneskerettighetene, selv om krenkelsen i utgangspunktet skyldes andre. Derfor er det er bare stater som kan dømmes for å bryte menneskerettighetene. Menneskerettighetene er en gren av Folkeretten, som regulerer forholdet mellom stater.
Hva innebærer menneskerettighetene?
Menneskerettigheter er rettigheter alle mennesker har, uavhengig av kjønn, alder, legning, livssyn, nasjonalitet eller hvor i verden de bor. Verdenserklæringen er grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter. Den består av 30 artikler, og gjelder for alle FNs medlemsland.
Hvorfor har vi menneskerettigheter?
De grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen og Hitlers folkemord mot jøder og andre minoriteter under andre verdenskrig skapte enighet om at menneskerettigheter var et viktig internasjonalt tema. Da FN ble opprettet ble menneskerettigheter en av hovedoppgavene til organisasjonen.
Hva har alle barn rett til?
Eksempler på rettigheter som står i FNs barnekonvensjon
- Alle barn er født frie og er like mye verdt.
- Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Alle barn har rett til beskyttelse.
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.
- Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.
Hvilke land har brudd på menneskerettighetene?
Hvem bryter menneskerettighetene mest?
- Syria.
- Tibet (Kina)
- Sør-Sudan.
- Turkmenistan.
- Eritrea.
- Nord-Korea.
- Vest-Sahara (Marokko)
- Øst-Donbas (Russland/Ukraina)
Er det ytringsfrihet i alle land?
Til tross for at retten til ytringsfrihet er anerkjent av alle verdens land, blir mennesker straffet, forfulgt og drept – bare for å si sin mening.
Kan man si hva man vil i Norge?
Du kan si nesten hva du vil, men det finnes en grense
Ytringsfriheten er slått fast i grunnloven og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Ytringsfrihet betyr at man kan si nesten hva man vil, om nesten hva som helst.
Hvilket land har minst ytringsfrihet?
Libya, Sør-Sudan, Tyrkia, Ukraina og Zambia er også å finne på lista over land uten pressefrihet, mens det går nedover i land som Egypt, Hellas, Jordan, Kenya, Montenegro, Mosambik, Tanzania og Uganda.
Når kom paragraf 100?
Da paragraf 100, «Trykkefriehed bør finde Sted», ble vedtatt i mai 1814, var det derfor enstemmig og uten debatt.
Hva er paragraf 1?
Norges Grunnlov § 1 er den første paragraf i Eidsvollsgrunnloven av 1814. Den slår fast at Norge har nasjonal suverenitet, og skal være et konstitusjonelt monarki.