Barnekonvensjonen er delt inn i fire hovedområder av rettigheter: Barn har rett til liv og helse. Barn har rett til skolegang og utvikling. Barn har rett til omsorg og beskyttelse.
Hvordan blir barns rettigheter brutt i Norge?
Til tross for ulike metoder og synsvinkler, konkluderer de tre rapportene likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn verken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå. Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt.
Hva står i Barnekonvensjonen artikkel 12?
Artikkel 12
Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Hva er Barnekonvensjonen vedtatt av?
Konvensjonen ble vedtatt av FN (De forente nasjoner) 20. november 1989. Den ble ratifisert av Norge 8. januar 1991, og Barnerettighetene er nå en del av norsk lov.
Hvor mange rettigheter er det i Barnekonvensjonen? – Related Questions
Hvilke rettigheter har jeg som barn i Norge?
Eksempler på rettigheter som står i FNs barnekonvensjon
- Alle barn er født frie og er like mye verdt.
- Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Alle barn har rett til beskyttelse.
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.
- Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.
Når får barn rettigheter?
Helt til man er 18 år er det foreldrene som bestemmer hvem barna skal bo hos, og hvor mye de skal bo hos hver, men når barnet har fylt 7 år, skal det få si sin mening før det blir tatt avgjørelser om dets personlige forhold. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Hva inneholder barnekonvensjonen?
FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale som gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. Den gir barna de samme grunnleggende rettigheter, uansett hvem de er og hvor de bor.
Hvor og når ble barnekonvensjonen vedtatt?
Den 20. november 1989 vedtok FNs generalforsamling den første internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en særlig juridisk status: FNs konvensjon om barnets rettigheter, populært kalt Barnekonvensjonen.
Hvorfor trenger vi barnekonvensjonen?
Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som beskytter barns rettigheter. Konvensjonen beskytter mange rettigheter som også er vernet av de menneskerettighetskonvensjonene som gjelder for alle mennesker, men den samler alle rettigheter som angår barn på ett sted.
Hva sier Barnekonvensjonen om brukermedvirkning?
Barns medvirkning handler om at barn har rett til å uttale seg om forhold som berører dem, og at vi skal legge vekt på barnets synspunkter i samsvar med barnets alder og modenhet. De har rett til å gi uttrykk for meningene sine i alle forhold som har noe med dem å gjøre, og de skal bli hørt.
Når skal barna bli hørt?
Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Å bli hørt betyr at barnet skal få si sin mening, noe som forutsetter at barnet blir gitt informasjon om situasjonen. Det er foreldrenes oppgave å ivareta barnets rett til informasjon og til å bli hørt.
Hva står i Barnekonvensjonen artikkel 13?
«Alle barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.»
Hvem har rett på brukermedvirkning?
Pasient eller bruker som mottar helse- og omsorgstjenester har rett til å medvirke ved gjennomføringen. Dette gjelder også når pasient eller bruker er barn.
Hvilke rettigheter har pårørende?
Pårørendes rettigheter
-
Pårørendes rett til veiledning og informasjon.
- Foreldres rettigheter ved helsehjelp til barn.
- Rett til å representere en pasient som ikke kan ivareta seg selv.
- Rett til avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden.
- Rett til involvering ved tvungen helsehjelp.
-
Pårørendes rett til økonomiske ytelser.
Er det lov å bruke tvang?
Tvang kan kun brukes der frivillig psykisk helsevern har blitt forsøkt uten at dette har ført fram, eller der det er åpenbart formålsløst å forsøke dette. Det er en forutsetning at pasienten har en alvorlig sinnslidelse og pasienten må i tillegg oppfylle enten behandlingskriteriet eller farekriteriet.