Når du har sendt inn meldeskjema vil en rådgiver ta en første gjennomgang og gi en tilbakemelding senest innen 30 dager fra innsendt dato.
Hva er en personopplysning NSD?
Personopplysninger er enhver opplysning som kan knyttes til en person. En personopplysning kan for eksempel være fødselsnummer, navn eller e-postadresse/IP-adresse. Stemme på lydopptak er også å regne som en personopplysning. Det er også mulig at en samlet kombinasjon av opplysninger kan knyttes til en person.
Når må et prosjekt meldes til NSD?
Skjema skal være sendt inn senest 30 dager før datainnsamlingen starter. Du må vente på vurdering fra NSD før du går i gang med prosjektet. NSDs meldeskjema er et digitalt skjema som du som forsker eller student fyller ut når du skal behandle personopplysninger i et forskningsprosjekt.
Hva gjør NSD?
Samfunnsoppdraget vårt er å arkivere, tilrettelegge og formidle data til forskning og analyse. Målet er å levere rike dataressurser og gode støttetjenester til studenter, forskere og virksomheter innenfor høyere utdanning og forskning.
Hvor lang tid tar det å få svar fra NSD? – Related Questions
Hva skal meldes til NSD?
Det avgjørende for om du må melde prosjektet ditt til NSD – Norsk senter for forskningsdata, er: om du skal behandle personopplysninger – og hvordan behandlingen av personopplysninger skal foregå, og. om du er student eller forsker ved en av institusjonene som har NSD som sitt personvernombud (HiØ bruker NSD).
Hva er Bakveisidentifisering?
Opplysningene er ikke anonyme ettersom de knyttes til en enkeltperson. Kan knyttes til enkeltperson gjennom en kombinasjon av opplysninger om for eksempel alder, kjønn, bosted, yrke eller annet, såkalt bakveisidentifisering.
Hva er et personvernombud?
Personvernombudets hovedoppgave er å informere om de forpliktelsene virksomheten har etter personvernlovgivningen. De skal både gi råd til den behandlingsansvarlige eller databehandleren, og til de ansatte som utfører behandlingen av personopplysninger.
Hva er persondata?
Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer.
Hva er uttrykkelig samtykke?
Et uttrykkelig samtykke betyr et samtykke som er gitt på en ekstra tydelig måte. Et eksempel på et uttrykkelig samtykke er signatur på en samtykkeerklæring eller lydopptak av samtykke.
Hvordan dokumentere samtykke?
Det er ingen krav til hvordan et samtykkes gis (ingen formkrav), og det kan derfor gis både elektronisk, på papir, og også muntlig. Det må imidlertid fremgå klart hva det samtykkes til, og det anbefales derfor at samtykke mottas skriftlig. Dette vil også gjøre det enklere å bevise (dokumentere) at samtykke ble gitt.
Hva skal til for at et samtykke er gyldig?
For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten kan trekke sitt samtykke tilbake. Trekker pasienten samtykket tilbake, skal den som yter helsehjelp gi nødvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.
Hva skal et samtykkeskjema inneholde?
Det må være klart hva den enkelte samtykker til. Det vil si at man må samtykke til et klart og presist formulert formål. Dersom noen har samtykket til et formål, kan personopplysningene kun brukes til dette. Kravet til spesifisitet innebærer også at man må be om samtykke til hvert enkelt formål separat.
Hvordan skrive et samtykkeerklæring?
Å gi samtykke skal være frivillig. Samtykket kan trekkes tilbake av tjenesteyter hvis hun eller han ønsker det. I samtykkeerklæringen bør det som et minimum stå hva tjenestemottaker samtykker til, navn på ansvarlig tjenesteyter (koordinator), for hvor lang tid samtykket gjelder, og signaturfelt for tjenestemottaker.
Hvordan lage en personvernerklæring?
Personvernerklæringen din må inkludere informasjon om:
- Hvem du er og kontaktinformasjonen din.
- Hvorfor du behandler personopplysningene (formål)
- Hvilket rettslig grunnlag (behandlingsgrunnlag) du har for hver behandling («en behandling» kan være å sende ut nyhetsbrev eller å selge varer og tjenester)
Hva er et behandlingsgrunnlag?
All behandling av personopplysninger må ha et rettslig grunnlag for å være lov. Virksomheten må derfor ha identifisert om det finnes et behandlingsgrunnlag før opplysningene hentes inn. Hvis ikke det finnes, er bruken av personopplysningene ulovlig.
Hvem bestemmer formål med behandling av personopplysninger?
I vurderingen av hvem som er behandlingsansvarlig og databehandler er det avgjørende hvem som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger. Den behandlingsansvarlige bestemmer formålet med å behandle personopplysningene, og skal fastsette klare og spesifikke formål med å behandle personopplysninger.
Hva betyr vitale interesser?
Vitale interesser kan for eksempel være akutt fare for noens liv og helse, slik at det er nødvendig å behandle eller utlevere personopplysninger.
Er det lov å endre behandlingsgrunnlag underveis?
Hver behandling kan kun ha ett behandlingsgrunnlag, og man kan normalt ikke bytte behandlingsgrunnlag underveis. Dersom ingen av behandlingsgrunnlagene kan brukes, er behandlingen ulovlig.
Er fødselsdato sensitiv informasjon?
Alle som er folkeregistrert i Norge har et fødselsnummer. Nummeret regnes ikke som en sensitiv personopplysning og er ikke taushetsbelagt. Fødselsnummeret (11 siffer) består av fødselsdato (6 siffer) og personnummer (5 siffer).
Kan GDPR ha tilbakevirkende kraft?
Det er ikke slik at den nye personvernforordningen vil ha tilbakevirkende kraft, men man må vurdere om samtykke innhentet etter dagens regelverk vil være gyldig som behandlingsgrunnlag også etter de nye reglene.