Etter videregående er det vanlig enten å begynne å jobbe, studere ved høgskole eller universitet eller gå folkehøgskole. Noen velger også å reise for gøy, for å lære språk eller jobbe. Les mer her. Det stemmer at man velger seg et slags fag og studerer det i for eksempel 3 eller 5 år på universitet og høgskole.
Hvor mange tar friår etter vgs?
Hver femte tar friår
Hver femte student i Norge tar to friår før de fortsetter på høyere utdanning etter videregående. Dette er også vanlig i de andre nordiske landene, skriver de i artikkelen.
Hva kan man gjøre i friåret?
Vi har samlet noen tips til hva friåret kan inneholde.
- Jobbe – få erfaring og lær noe nytt. Det er viktig at du ikke bruker friåret til å ligge på sofaen og se i taket.
- Reise.
- Frivillig arbeid.
- Folkehøgskole.
- Lære språk.
- Au pair.
Hva kan man gjøre etter studiespesialisering?
Du oppnår
- sykepleier, lege eller veterinær.
- ingeniør, jurist eller økonom.
- lærer, psykolog eller forsker. Du kan også utdanne deg til andre yrker – med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter.
Hvor går man etter vgs? – Related Questions
Er det lurt å ta friår etter vgs?
Men det er mulig å bruke opptil to friår etter videregående og fortsatt søke seg inn på høyere utdanning med førstegangsvitnemål . Noen vet ikke hva de vil studere – da kan det være lurt å bruke den første tiden etter videregående til å få litt andre impulser og tenke seg godt om før man begynner på et studieløp.
Er det vanskelig på videregående?
Mange elever opplever at det er vanskeligere på videregående enn det var på ungdomsskolen. Kravet for å få gode karakterer er større. Hvis du lærer fort og tar ting lett, er det ikke sikkert du må jobbe så veldig mye ekstra. Men de fleste som ønsker høy kompetanse må jobbe målrettet.
Kan man begynne på yrkesfag etter studiespesialisering?
– Hvis du har fullført yrkesfag, har du rett til å ta påbygg for studiespesialisering. Men med fullført studiespesialisering har du ikke rett til å gå over på yrkesfag. Det er større fleksibilitet i regelverket for å gå fra yrkesutdanning til studiespesialisering enn den andre veien, sier hun.
Hva må man ha for å få generell studiekompetanse?
Vanlige veier til generell studiekompetanse er:
- A. Fullført 3-årig videregående. Du har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse.
- B. Yrkesfag med påbygging. Du har fullført og bestått yrkesfaglig opplæring og studiekompetansefagene.
- C. 23/5-regelen.
Hva er 23 5 regelen?
Universitet og høgskole – 23/5–regelen. Fyller du 23 år eller meir det året du skal søkje om opptak, kan du få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5–regelen. Du må fylle 23 år eller meir det året du søkjer om opptak. Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle dei seks studiekompetansefaga.
Kan man studere uten vitnemål?
Dersom du er over 25 år og ikke har formelt opptaksgrunnlag fra før, for eksempel generell studiekompetanse , kan realkompetansevurdering gi opptak til høgskoler og universitet. Hvert enkelt lærested har egne regler for hva som kvalifiserer som realkompetanse til deres studier.
Hvordan får man 120 studiepoeng?
Består du faget får du både antall studiepoeng det tilsvarer og en karakter på vitnemålet. 120 studiepoeng kan tilsvare 12 fag/emner som gir 10 studiepoeng. Om du er fulltidsstudent, og du består alle fag, tar det 2 år å få 120 studiepoeng. En bachelorgrad, som er tre år, tilsvarer 180 studiepoeng.
Kan man ta bachelor på 4 år?
En bachelorgrad er normert til tre års studier, og 180 studiepoeng. Den vanligste måten å ta bachelor på, er et 3-årig løp innenfor ett studieprogram, men rammene for dette kan utvides og avgrenses etter eget ønske. Ønsker du for eksempel bedre tid til jobb eller andre ting, kan du ta graden deltid over flere år.
Hvor mye er 7 5 studiepoeng?
26 – 29 timer pr studiepoeng (gjennomsnitt for studieåret) • En -1- ukes arbeid tilsvarer ca. 1,5 studiepoeng • Et emne på 7,5 studiepoeng tilsvarer ca. 5 uker arbeid.
Hvor mange år er en master?
Når du har fullført en bachelor, kan du gå videre på en mastergrad, som består av 120 studiepoeng og går over to år.
Er 120 studiepoeng mye?
Et fulltidsstudium ved norske høyskoler og universiteter er på 30 studiepoeng pr. semester. Et bachelorstudium er på 180 studiepoeng (6 semester), mens man trenger ytterligere 120 studiepoeng for å oppnå mastergrad.
Hvor mye går man opp i lønn med master?
Gjennomsnittlig begynnerlønn for nyutdannede studenter med mastergrad har steget med 11 000 kroner fra 2001 til 2011. Derfor kan det lønne seg å ta en mastergrad om man ønsker en godt betalt jobb.
Hvilken utdanning tar lengst tid?
Vanlig studietid for bachelorgrader i Norge er tre år, og mastergrader tar to år. Dette er hvis du følger normal studieprogresjon.
Hvilke studier er gratis?
Utdanning på offentlige høyskoler og universiteter, som UIB og UIO, er gratis! Det fins private høyere utdanninger også, som for eksempel på BI. De koster ofte skolepenger.
Er det gratis å studere?
Offentlige universiteter og høgskoler i Norge er gratis, men du må betale en liten semesteravgift. Når det gjelder private skoler, må du regne med å betale skolepenger. Kostnadene varierer etter hvilken skole og utdanning du velger.
Hvor er det gratis å studere?
Alle våre nordiske naboland, både Danmark, Sverige, Finland og Island, har gratis studier på utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet.