Diskusjon er en meningsutveksling, ordskifte eller debatt. Å delta i en diskusjon med noen betyr at man diskuterer med noen.
Hvordan skrive en god diskusjon?
Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om. Gjennom å vurdere de ulike tolkningene opp mot problemstillingen, foretar du en drøfting.
Hvordan kan jeg argumentere?
Argumentasjon: enkelt sagt
Det vil si et utsagn om hvordan noe er (påstand) og hvorfor det er slik (begrunnelse). Denne definisjonen av argumentasjon vil ofte være tilstrekkelig for å kunne argumentere i en oppgave. For å gjøre poenget tydelig, kan du gjerne gi et eksempel på det du nettopp har skrevet.
Hvordan redegjøre oppgave?
Å redegjøre er å presentere et faglig innhold, for eksempel et begrep eller en teori fra pensum, med egne ord. I redegjørelsen skal du gjengi og beskrive, uten å ta stilling til og mene noe om stoffet. Redegjørelsen bør kun ta for seg teorier som er relevant for å besvare problemstillingen i drøftingsdelen.
Hva kjennetegner en diskusjon? – Related Questions
Hvordan lage en god problemstilling?
Når du skal lage en problemstilling, må du starte med å formulere et spørsmål. Den enkleste måten å lage et spørsmål på er å bruke spørreord som hva, hvem, hvor, hvilke, hvordan og hvorfor. Problemstillingen bør også være kort og blir vanligvis formulert i en setning og ett enkelt spørsmål.
Hvordan skrive en god oppgave?
Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?
- Svar på et spørsmål/en problemstilling.
- Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
- Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
- Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)
Hvordan skal man drøfte en oppgave?
«En drøfting belyser et tema ved å sette ulike synspunkter og argumenter fra flere hold opp mot hverandre, gjerne med det formål å nå fram til et nytt synspunkt gjennom kombinasjon og syntese.»
Hvordan skrive en resonnerende tekst?
En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan starte en drøftende tekst?
Innledning: Her introduserer du emnet for oppgaven og presenterer tekstene som du skal bruke i besvarelsen din. Kort redegjørelse for emnet: Her gir du en kort oversikt over de vesentligste sidene ved emnet. På denne måten får du et godt grunnlag for drøftingen din.
Hvordan drøfte i en fagartikkel?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hvordan diskutere akademisk?
Drøfting/argumentasjon
Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.
Hva er forskjellen på argument og påstand?
Et standpunkt er en påstand det skal argumenteres for eller mot. Argumenter er påstander som er ment å understøtte eller undergrave et standpunkt.
Hva er en god argumentasjon?
Kvaliteten på argumentene har først og fremst betydning når saken det gjelder, er viktig og personlig relevant for mottakeren. Når saken er viktig og personlig relevant, ser man nærmere på innholdet i argumentene. Antallet argumenter har størst effekt når saken er lite viktig og mindre personlig relevant.
Hva slags type argumenter har vi?
Direkte og indirekte argumentasjon
Når du argumenterer, begrunner du ditt syn i en sak. Direkte argumentasjon er argumentasjon ut fra sak eller fornuft. Indirekte argumentasjon er argumentasjon som først og fremst henvender seg til følelser.
Hvilke tre deler er et argument bygget opp av?
Et argument har tre hoveddeler; en påstand, et belegg og en hjemmel. Påstanden er det du forsøker å overbevise noen om. For eksempel kan du påstå at dere burde dra på ferie med tog. Belegget er begrunnelsen for påstanden.
Hva vil det si at et argument er troverdig?
Kort fortalt: Et troverdig argument betyr at et argument/en påstand virker sannsynlig/ekte/pålitelig/sant. Troverdighet kan knyttes til den som uttaler seg.
Hva er et gyldig argument?
Et argument er ikke sant eller falskt, men gyldig eller ugyldig. Det er gyldig dersom konklusjonen er underbygd av premissene, det er logisk gyldig dersom det er umulig at premissene er sanne og at konklusjonen er falsk.
Hva er et godt argument NDLA?
Et godt argument er relevant
Alle argument og premisser må være relevante, det vil si at de må ha betydning for spørsmålet man tar opp: Er det relevant for saken at dyr utsettes for smerte, og at de blir drept? Er det relevant at de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, rengjøringsmidler og liknende?
Hva betyr å motargumentere?
Motargument betyr omtrent det samme som forsvar.