Det er noen få studier som krever at du har realfag i tillegg til generell studiekompetanse. Det er studier som medisin, tannlege, ingeniør, veterinær, siviløkonom, arkitektur, informatikk, farmasi, ernæringsfysiolog og realfagsstudiet.
Hva gir studiekompetanse?
Vanlige veier til generell studiekompetanse er:
- A. Fullført 3-årig videregående. Du har fullført og bestått 3-årig videregående opplæring som gir generell studiekompetanse.
- B. Yrkesfag med påbygging. Du har fullført og bestått yrkesfaglig opplæring og studiekompetansefagene.
- C. 23/5-regelen.
Hva kan jeg bli hvis jeg tar studiespesialisering?
Du oppnår
- sykepleier, lege eller veterinær.
- ingeniør, jurist eller økonom.
- lærer, psykolog eller forsker. Du kan også utdanne deg til andre yrker – med generell studiekompetanse kan du søke de fleste studier ved høyskoler og universiteter.
Hvorfor bør jeg velge studiespesialisering?
gir generell studiekompetanse. Dette er inngangsbilletten til en lang rekke studier ved universiteter og høgskoler. blir godt faglig forberedt til studier ved høgskoler og universitet, både i Norge og utlandet. kan velge blant programfag innen realfag, språk, samfunnsfag og økonomi.
Hva kan jeg studere videre med generell studiekompetanse? – Related Questions
Er det vanskelig på studiespesialisering?
Mange opplever at det blir ganske mye vanskeligere på videregående ja. Studiespesialiserende er nok en av de vanskeligste linjene man kan velge, likevel er det forskjellige fag man kan velge innenfor studiespesialiserende igjen.
Hvor mange karakterer må man ha på vitnemålet?
Hei, Når man regner karakterer i fellesfag og programdag så kommer de fleste ut med ca. 20 karakterer. Det kommer litt an på hvilke fag du velger og om du blir trukket ut til eksamen.
Hvor mye må man ha i snitt for å komme inn på studiespesialisering?
Hvis du mente hvilket snitt du må få når du går på studiespesialisering, så er det ikke et fast snitt du må få. For å få godkjent utdanningen, må du bestå i alle fag. Å bestå i alle fag, betyr minimum karakteren 2. Hvis du ikke består alle fag, må du ta opp fag som privatist for å få godkjent utdanningen.
Hvor mange timer har studiespes i uka?
Velger du studiespesialisering, består det første året på VG1 av fellesfag som utgjør 30 timer per uke. Norsk 4 timer, matematikk (praktisk eller teoretisk) 5 timer, engelsk 5 timer, naturfag 5 timer, fremmedspråk (nivå 1 eller nivå 2) 4 timer, samfunnsfag 3 timer, geografi 2 timer, kroppsøving 2 timer.
Hva er studiespesialisering med toppidrett?
Studiespesialisering gir generell studiekompetanse. Du blir godt faglig forberedt til studier ved høgskoler og universitet i Norge eller utlandet. Faget toppidrett legges inn allerede fra vg1, og følger deg til og med vg3. Du kan velge blant programfag innen realfag og språk, samfunnsfag og økonomi.
Hva heter studiespesialisering før?
Kunnskapsløftet kom i 2006 og er den reformen som gjelder i dagens videregående skole. Vi sier ikke lenger grunnkurs, VK1 og VK2 , men Vg1, Vg2 og Vg3. Det som tidligere het allmennfag (allmenne, økonomiske og administrative fag), skiftet navn til studiespesialisering .
Hva er den vanskeligste matten?
Det korte svaret er at T-matte er mest krevende, og gir flest muligheter når du skal studere. Velger du T-matte, har du alle valgmuligheter åpne. Det skal likevel nevnes at dette faget er en god del vanskeligere enn matten i tiendeklasse. P-matte bygger videre på det du lærte i tiende.
Hvilke realfag må man ha for å bli lege?
Formelle opptakskrav til legeutdanningen:
Generell studiekompetanse. Matematikk R1 (eller S1 + S2). Fysikk 1. Kjemi 1 og Kjemi 2.
Hvilken grad er vgs?
For yrkesfaglig utdanning foregår deler av utdanningen i bedrift, som oftest to år i lære i en bedrift etter to år i videregående skole. Opplæringen i videregående skole tilsvarer i stor grad den som gis på High school.
Hva er den letteste matten på videregående?
Alle opplever faget forskjellig. Mens noen synes praktisk matte er enklest, finnes det andre som synes teoretisk matte er enklere. Det er veldig individuelt.
Hvor mange dropper ut av skole?
En stor del av norske elever dropper ut av videregående skole. Så mye som en av fem dropper ut eller fullfører ikke i løpet av fem år, og blant yrkesfagelever gjelder dette en av tre. Det er også kjønnsforskjeller og regionale forskjeller.
Skal man ha med videregående på CV?
Ta med både tidsrom, utdanning og lærested. Det er vanlig å sløyfe grunnskole, og ofte også videregående skole dersom dette er en forutsetning for den videre utdanningen som en har tatt. Har du ikke høyere utdanning, er det naturlig å ta med grunnskole og videregående skole.
Hvordan skrive CV 18 år?
En CV er en kort og punktvis oppramsing av det du har gjort i livet ditt, og inneholder ofte denne informasjonen:
- Personlige opplysninger (navn, kontaktinfo, adresse og fødselsdato)
- Din utdanning.
- Dine erfaringer.
- Annen relevant info: kurs, språkkunnskaper og datakunnskaper.
- Referanser.
Er det vanlig å legge ved vitnemål i jobbsøknad?
Vitnemål og attester
Send eller levér aldri fra deg originale dokumenter. Ha alltid en bunke med ferdige kopierte (og eventuelt attesterte) attester og vitnemål liggende klare til du skal sende en ny jobbsøknad og CV.
Hvor mange referanser er vanlig?
Ha gjerne 5 referanser, men bruk kun 2 til 3 når du søker jobb. Hensikten med mange referanser er at da kan du bruke disse strategisk, det er kanskje lurere å bruke en referanse på en jobb da det f. eks. kan være en relasjon med denne og arbeidsgiver du søker hos, mens en annen referanse passer bedre til en annen jobb.
Kan man si nei til å være referanse?
Det finnes ingen hovedregel for hvem som kan være referanse. Lærere kan være det, men det er opp til hver enkelt om de ønsker å være det. De står helt fritt til å si nei.