GDPR står for general data protection regulation og innebærer at hver enkelt av oss skal ha tilgang på nødvendig informasjon og mulighet til å et aktivt samtykke til at virksomheter samler inn og bruker informasjonen vi deler med dem. Forordningen definerer også en rekke krav til hvordan innsamling og bruk skal foregå.
Hva skal GDPR beskytte?
GDPR står for: General Data Protection Regulation. GDPR, personvernforordningen, omhandler virksomheters behandling av personopplysninger og gjelder for all behandling av personopplysninger. Det være seg innsamling, registrering, sammenstilling, lagring eller utlevering.
Hvilke plikter har personopplysningsloven?
Personopplysningsloven inneholder noen personvernprinsipper som alle virksomheter må følge. Ett av prinsippene er ansvarlighet. Dette prinsippet går ut på at virksomheten skal ha full oversikt over sin behandling av personopplysninger og iverksette tekniske og organisatoriske tiltak som gjør at loven følges.
Hva sier personopplysningsloven?
Personopplysningsloven er en norsk lov med formål å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven gjennomfører EUs personvernforordning i norsk rett. Forordningen er dermed en del av personopplysningsloven og gjelder som norsk lov.
Hva er GDPR regler? – Related Questions
Når gjelder ikke GDPR?
Eksempler hvor personopplysningsloven ikke gjelder er: Ved personopplysninger i personlige eller familiemessige aktiviteter, for eksempel i private adressebøker eller kameraovervåkning av eget hus. Personopplysninger i forbindelse med at myndighetene skal forebygge, etterforske eller straffeforfølge straffbare forhold.
Hva er brudd på GDPR?
Utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet, defineres i personvernforordningen som et brudd på personopplysningssikkerheten (avvik).
Hva regnes som personopplysninger?
Personopplysninger er alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-post og fødselsnummer.
Hva regnes som sensitive personopplysninger?
Også helseforhold (som allergier, sykefravær, legebesøk og graviditet) og seksuelle forhold og orientering vil være sensitive opplysninger. Det samme gjelder genetiske og biometriske opplysninger, når formålet med dem er å identifisere en person. For slike sensitive personopplysninger vil det gjelde særlige regler.
Hvem skal ha tilgang til personopplysninger?
Hvem er det som skal ha tilgang til mine opplysninger? Det er kun de medarbeiderne i virksomheten som har et tjenstlig behov som skal ha tilgang til dine personopplysninger. Det betyr at medarbeidere som ikke har en saklig grunn til å se opplysningene, heller ikke skal ha tilgang.
Hvilke vilkår gjelder for behandling av sensitive personopplysninger?
Behandling av sensitive personopplysninger. behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte.
Er det lov å sende personnummer på epost?
Fødselsnummeret skal ikke være synlig i konvoluttvinduet eller være skrevet på utsiden av konvolutten. Vi anbefaler kryptering ved sending av fødselsnummer på usikret e-post, men virksomheten må gjøre egne vurderinger basert på den konkrete situasjonen slik at tilfredsstillende informasjonssikkerhet oppnås.
Er personnummer sensitiv informasjon?
De fleste vil kanskje anta at fødselsdato og personnummer hører med til sensitiv informasjon. Det er ikke tilfelle. Fødselsnumre og andre identifikasjonsnumre omfattes ikke av reglene for særlige kategorier av personopplysninger.
Hva må et samtykke inneholde?
Det må være klart hva den enkelte samtykker til. Det vil si at man må samtykke til et klart og presist formulert formål. Dersom noen har samtykket til et formål, kan personopplysningene kun brukes til dette. Kravet til spesifisitet innebærer også at man må be om samtykke til hvert enkelt formål separat.
Hvordan dokumentere samtykke?
Det er ingen krav til hvordan et samtykkes gis (ingen formkrav), og det kan derfor gis både elektronisk, på papir, og også muntlig. Det må imidlertid fremgå klart hva det samtykkes til, og det anbefales derfor at samtykke mottas skriftlig. Dette vil også gjøre det enklere å bevise (dokumentere) at samtykke ble gitt.
Hvordan skrive en samtykke?
Å gi samtykke skal være frivillig. Samtykket kan trekkes tilbake av tjenesteyter hvis hun eller han ønsker det. I samtykkeerklæringen bør det som et minimum stå hva tjenestemottaker samtykker til, navn på ansvarlig tjenesteyter (koordinator), for hvor lang tid samtykket gjelder, og signaturfelt for tjenestemottaker.
Hvordan be om samtykke?
Et gyldig samtykke krever at det er:
- Frivillig.
- Spesifikt og informert.
- Utvetydig.
- Gitt gjennom en aktiv handling.
- Dokumenterbart.
- Like lett å avgi samtykke som å trekke tilbake.