Et gen er en bit av DNA-et som inneholder oppskriften på et bestemt protein og det er disse proteinene som utfører cellenes mange funksjoner. Alle cellene i kroppen har det samme DNA-et, men ikke alle gener er aktive i de forskjellige celletypene.
Hva er forskjellen på kromosom DNA og gener?
Kromosomer er DNA-tråder som er viklet opp. DNA-tråden er en dobbeltråd som hovedsakelig består av en «ryggrad» av sukkerfosfat og basene cytosin, guanin, adenin og tymin. Et gen utgjør en bestemt rekkefølge av disse basene.
Hva er sammenhengen mellom gener kromosomer DNA og egenskaper?
Vi sier at gener koder for egenskaper. Gener går i arv fra én generasjon til den neste, og kalles derfor også arveanlegg. Gener består av DNA og er plassert på kromosomer inne i cellen. Hvert gen har sin avgrensede plass på DNA-tråden, og plassen kalles et lokus.
Hvor mange DNA molekyler er det i et kromosom?
Antall kromosomer, basepar og gener i ulike organismer
| Antall kromosomer |
|---|
| Menneske | 461 |
| E. coli | 1 sirkulært |
| Mus | 40 1 |
| Caenorhabditis elegans C. elegans | |
Hva er et gen i forhold til DNA? – Related Questions
Hvor mange gener i et kromosom?
Anslaget over hvor mange gener vi har varier, men man antar ca. 21.000 gener. Et gjennomsnittlig gen har ca. 27.000 basepar, men kan variere fra 1000 til 2.4 millioner basepar.
Hvordan arves egenskaper hos mennesker?
Når gener overføres fra foreldre til avkom kalles det arv eller nedarving. Når avkom arver gener fra sine foreldre får de en genutgave (allel) fra hver av foreldrene (én fra mor og én fra far). De cellene som overfører genene til neste generasjon kalles kjønnsceller.
Hva er et kromosom enkelt forklart?
Kromosomer er genmaterialet i cellene hos alle organismer. Hos eukaryote organismer, i cellekjernen ligger det kveilet opp lange, tynne makromolekyler som kalles DNA. Ett DNA-molekyl som er kveilet opp på mange små proteinkuler, kalles et kromosom.
Hva er DNA Kort forklart?
DNA – deoksyribonukleinsyre (eng. deoxy ribonucleic acid) – er det molekylet som er bærer av den genetiske informasjonen i cellene våre; genene består av DNA. DNA-molekylene er bygget opp av tre kjemiske bestanddeler: et sukker (deoksyribose), en av fire forskjellige baser og fosfat.
Hva er med på å bestemme egenskapene til et protein?
Et protein består av mindre bestanddeler som heter aminosyrer. Aminosyrene binder seg sammen til lange kjeder. Hvert protein har en unik rekkefølge av aminosyrer. Denne rekkefølgen bestemmer hvilke egenskaper proteinet har og hvordan det fungerer i kroppen.
Blir proteiner til fett?
Som regel bruker kroppen karbohydrater og fett til energi, men der det er for mye proteiner i kosten, eller eventuelt for lite karbohydrater og fett, blir protein brukt. Overflødig protein kan også bli omgjort til fett og lagret.
Blir karbohydrater til fett?
Et høyt inntak av stivelse eller sukker vil lett føre til et høyere energiinntak enn det kroppen trenger. Dette vil øke fettlagringen enten ved at karbohydratene omdannes til fett i leveren, eller at de bidrar til at mer av fettet som blir spist blir lagret.
Hva er forskjellen på DNA og RNA?
RNA likner DNA, men i motsetning til DNA som er dobbel-trådet er RNA enkelt-trådet. RNA lages fra oppskrifter (gener) i DNA-et. Mange RNA-tråder blir brukt videre som maler til å lage proteiner, men ikke alle. De RNA-trådene som ikke blir proteiner har andre oppgaver.
Er DNA og kromosomer det samme?
Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner. DNA har form som lange, tynne tråder som er flere centimeter lange, men i kromosomene er disse trådene kveilet opp og surret sammen ved hjelp av proteiner slik at kromosomene blir mye tykkere enn det selve DNA-tråden er.
Hvor mange kromosomer har vi mennesker?
Hos mennesket er DNA normalt fordelt på 46 kromosomer, eller 23 kromosompar. Autosomene utgjør 22 kromosompar som nummeres fra 1-22. Det siste paret, kjønnskromosomene, består vanligvis av to x-kromosomer hos kvinner og et x- og et y-kromosom hos menn.
Hvor i kroppen finner vi DNA?
Arvestoffet vårt ligger som koder langs flere DNA-tråder i alle cellekjernene våre. Når disse DNA-trådene (kromosomene) er utstrakte, blir de til sammen cirka to meter lange, men når arvestoffet komprimeres og pakkes for å bli klar til celledeling, får alt plass på en nålespiss.
Hvorfor er noen gener dominante?
Alle individer arver ett arveanlegg fra hver av foreldrene og i dominant arv vil egenskapen fra den ene av foreldrene overskygge det andre. Hvis man for eksempel har arvet egenskapen brune øyne fra mor og blå øyne fra far vil ens egne øynene bli brune.