En problemstilling er et spørsmål – noe som man vil finne ut av ved å lete i pensum og i aktuell tilleggslitteratur. En problemstilling er noe som kan diskuteres og besvares, og inneholder spørreord som hva, hvem, hvilke, hvordan, hvorfor, på hvilken måtte eller lignende.
Hva er en problemstilling?
Problemstilling, et begrunnet forskningsspørsmål. Begrunnelsen er forankret i tidligere forskning og relevant teori. En problemstilling formulerer gjerne en eller flere hypoteser.
Kan man ha to spørsmål i en problemstilling?
Problemstilling: kan være både forskningsspørsmål og hypoteser. Problemstillingen din kan gjerne være stilt som et spørsmål, men den må ikke være det.
Hvordan formulere problemstilling kvantitativ metode?
I kvantitativ metode vil man måle utbredelse og antall av noe. Man kan fremstille problemstillingen som en hypotese som man ønsker å bekrefte eller avkrefte. Man må ikke formulere problemstillingen som en hypotese, men det er vanlig å gjøre det.
Hva bør en problemstilling starte med? – Related Questions
Hva er forskjellen på en problemstilling og et forskningsspørsmål?
Man kan si at forskningsspørsmålene operasjonaliserer problemstillingen og henspiller også på hensikten med studien. Hensikt, problemstilling og forskningsspørsmål henger altså sammen. Forskerne søker å løse problemet som er formulert i problemstillingen ved å besvare forskningsspørsmålene.
Hva menes med variabler i en problemstilling?
Enheter og variabler
Enhetene er ofte enkeltpersoner, men kan også være grupper, organisasjoner, kommuner, nasjoner etc. I problemstillingene om skolematvaner og utdanningsvalg for eksempel, er enhetene skoleungdommer. De egenskapene ved enhetene som vi undersøker, kaller vi variabler.
Hva kjennetegner en kvalitativ problemstilling?
Kvalitative forskningsopplegg
Problemstillingen blir ofte endret og presisert underveis. Analysen og tolkningen foregår gjennom hele forskningsprosessen. Forskeren bruker ofte materiale fra mange kilder i samme undersøkelse. Analysen består i å tolke meningen som ligger bak ordene og handlingene til informantene.
Hva kjennetegner kvantitativ metode og kvantitative variabler?
Kvantitativ metode er forskningsmetoder som brukes ved innsamling og analyse av kvantitative data. Dette er data som foreligger i form av tall eller andre mengdetermer, i motsetning til kvalitative data, som vanligvis uttrykkes i form av tekst.
Hva skal Metodekapittel inneholde?
Her skal forskeren beskrive innhenting og utvelgelse av data, og hvordan disse er analysert. Hensikten med metodekapitlet er å beskrive hvordan forskerne har besvart forskningsspørsmålene, det vil si hvordan de har gått frem for å innhente data til studien, hvilke data som er innhentet og hvordan man har analysert dem.
Hvordan skrive et forskningsspørsmål?
Et forskningsspørsmål er et spørsmål som adresserer problemet eller det ukjente du ønsker å finne ut. Det er vanlig å bruke spørreord som hvem, hva, hvor, hvilken, hvorfor eller hvordan. Forskningsspørsmålet kan i noen tilfeller også være sammensatt av flere spørsmål.
Hvordan avgrense en problemstilling?
Avgrensning og problemstilling
- Bruk spørreord: hvordan, hvorfor, hvilke (faktorer, forhold) osv.
- Noen spørsmål er lukkende og gir konkrete/avgrensete svar.
- Velg gjerne spørreord som åpner problemstillingen slik at du kan belyse temaet, for eksempel «På hvilken måte», «hva kjennetegner», eller «hvordan …».
Hvordan skrive en god oppgave?
Hva bør en god akademisk oppgave inneholde?
- Svar på et spørsmål/en problemstilling.
- Leder leseren inn i temaet i oppgaven fra det generelle til det spesifikke.
- Har en struktur og et grunnlag som gjør at leser forstår diskusjonen.
- Diskuterer problemstillingen (må kunne argumenteres imot)
Hvorfor bruke kvalitativ metode?
Hensikten med kvalitative studier er gjerne å oppnå dybdekunnskap og helhetlig forståelse av spesifikke kontekster, eller å utvikle begreper, kategorier og typologier. Slike studier kan også ta sikte på å formulere hypoteser og teorier eller å foreta teoretisk generalisering.
Hvordan gjøre en kvalitativ analyse?
Analyse av kvalitative data kan variere, avhengig av den retningen man arbeider innenfor. Gjennom analyse prøver forskerne å finne mening i datamaterialet. Funnene presenteres i et beskrivende og fortellende format, med utdrag fra datamaterialet for å underbygge og illustrere hovedtemaene.
Hvordan presentere kvalitative data?
Presentasjon av kvalitative studier
-
Hvordan felt og/eller studiedeltakere ble valgt ut og rasjonale som lå til grunn for utvelgelsen.
- Hvem som stod for datainnsamlingen og hvordan man fikk tilgang til felt og/eller studiedeltakere.
- Når og hvor lenge feltarbeidet foregikk.
Hvor mange informanter kvalitativ studie?
Fokusgruppeintervju som består av en gruppe på seks til ti informanter hvor fokus er å diskutere og konkretisere et tema. Gruppen blir ledet av en moderator og/eller en forsker (2, 11, 12). Faktuelle intervju hvor hensikten er å innhente faktisk informasjon om en person eller et hendelsesforløp.
Hva brukes kvalitative data mest til?
Kvalitative data tilfører detaljer, og kan også gi en menneskelig stemme til undersøkelsesresultatene. Nå skal vi ta en titt på hvordan man bruker de ulike metodene i en markedsundersøkelse. Formulering av hypoteser: Kvalitativ forskning hjelper deg å samle inn detaljert informasjon om et bestemt emne.
Hvorfor bruke intervju som metode?
Formålet med intervjuer er å få innsikt og dybdekunnskap (om hendelser, hendelsesforløp, meninger, vurderinger, argumenter, beslutninger, tiltak eller utviklingstrekk) som har betydning for å definere behovet. Om intervju som metode. Den beste måten å få innsikt i brukernes behov på er å snakke med de.
Hva kaller man en person som blir intervjuet?
Den som leder samtalen kalles intervjuer. Den som svarer kalles intervjuobjekt. Intervjuet er både en arbeidsmetode og en sjanger og ulike profesjoner bruker intervjuer på forskjellige måter.
Kan du fortelle litt om deg selv eksempel?
Fortell om deg selv
- Hvem du er.
- Sivilstand.
- Barn.
- Hvor kommer du fra, hvor bor du.
- Hva bruker du fritiden til.
- Utdannelse i kronologisk rekkefølge – og hvorfor tok du denne utdannelsen.
- Arbeidserfaring i kronologisk rekkefølge – og hvorfor du har tatt de valgene du har tatt – hvorfor skiftet du eventuelt jobber.