Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om. Utdyp med ei kommentarsetning eller to. Konkretiser med eksempel. Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
Hvordan drøfte i en akademisk tekst?
Når du drøfter/argumenterer i en tekst så gjør du det med utgangspunkt i problemstillingen din. Det er noe du vil finne ut av og komme fram til, men før du konkluderer drøfter du ulike sider av saken.
Kan man bruke jeg i drøfting?
SKRIVEØVELSE FOR Å FÅ FRAM DRØFTING
Skriveøvelsen over er en veldig tydelig form for argumentasjon som IKKE er måten man gjør det på i alle fag! Flere fagtradisjoner bruker ikke pronomen som “jeg” eller “vi” for å få fram påstander.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan starte en god drøfting? – Related Questions
Hva er forskjellen på å gjøre rede for og å drøfte?
I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.
Hvordan drøfte i en artikkel?
En drøftende artikkel er en tekst som informerer om en sak og drøfter en påstand. Å drøfte vil si å bruke saklige argumenter og diskutere med seg selv eller andre. Slik forklarer læreplanen i norsk verbet å drøfte: Å drøfte er å belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den, og argumentere både for og imot.
Hvordan skrive godt?
10 tips til deg som vil skrive en god tekst
- Definer mål, budskap og målgruppe.
- Skriv kort og server hovedpoengene dine tidlig i teksten.
- Gi leseren pauser i teksten.
- Hjelp leseren til å forstå tall.
- Hjelp leseren med å se for seg poengene dine.
- Bruk eksempler.
- Ikke hikk.
- Vær konkret.
Hvordan skrive en god tekst på eksamen?
I en god akademisk tekst er:
- det god sammenheng mellom redegjøring og drøfting.
- det viktig at alle påstander blir underbygget av et eller flere argumenter.
-
teksten forståelig, dvs at du må forklare fagbegreper du bruker og.
- det sammenheng og naturlige overganger mellom avsnittene.
Hvordan skrive en resonnerende tekst mal?
Hvordan skrive en resonnerende tekst
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
- Husk at det er dine tanker du fremstiller.
Hva vil det si å gjøre rede for?
Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen.
Hvordan gjøre rede for noe?
GJØR REDE FOR/REDEGJØR Forklaring med egne ord som viser forståelse for det en har lest. Dette innebærer en viss grad av tolkning som gjør stoffet til ”eget”. VURDER Anvendelse av relevant kunnskap hvor ulike synspunkter på emnet fremkommer. Synspunktene begrunnes og det gis gjerne eksempler.
Hvordan avslutte en oppgave?
Avslutning
- Pek på nye problemstillinger som du har kommet over gjennom arbeidet.
- Vis til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst.
- Om andre har kommet fram til andre konklusjoner enn du selv, kan dette gi ideer om nye måter å se problemet på
Hvordan beskrive noe?
Å beskrive kan blant annet bety å gjøre rede for, forklare, gi eksempler på, definere, dokumentere og å strukturere. Når du beskriver noe, organiserer, systematiserer og lagrer du kunnskap. Lærebøker, referater, tankekart, bruksanvisninger og leksikonartikler kan være eksempler på beskrivende tekster.
Hva betyr beskriv i en oppgave?
Beskriv – her skal du gjengi med egne ord en situasjon, et problemområde eller et fenomen. Redegjør for/ Gjør rede for – dette innebærer at du skal nevne, definere og beskrive kunnskaper med egne ord, som viser at du har forståelse for emnet.
Hvordan skrive en god setning?
Slik får du bedre setningsflyt
-
Skriv korte setninger, skriv lange setninger. Setninger kan være lange.
- Sørg for at hver setning har et poeng. Har du dobbeltsjekket, sjekk for tredje gang.
- Balanser mellom sært og streit. Personlighet i teksten er i mange tilfeller positivt.
- Sett av tid til å redigere innholdet.
Hva kan man bruke istedenfor jeg?
Kan jeg skrive «jeg»? I noen fag advares det sterkt mot å bruke ordet «jeg». Da kan du bli nødt til å skrive om, og bruke «man», «vi» eller passiv form.
Hvordan unngå muntlig språk?
Unngå muntlig språk
For eksempel antagelser du ikke har kilder til, og bruk av småord. Vær forsiktig med adjektiv. Eksempel: Ved bruk av adjektivene stor, viktig eller ofte, forklar hvor stor, hvorfor noe er viktig eller hvor ofte, hvis ikke ta dem bort.
Hvordan skrive en god avslutning?
Sirkelkomposisjon: Du avslutter teksten på samme måte som du begynte. Svar: Du svarer på spørsmål du stilte i innledningen. Sammendrag: Du skriver et kort sammendrag av synspunktene i hoveddelen. Peke fremover: Du avslutter med å spå i fremtiden.
Hvordan starte et avsnitt?
For å skape en god struktur i hoveddelen er det lurt å starte hvert avsnitt med en temasetning, altså en setning som signaliserer for leseren din hva avsnittet skal handle om.
Hvor mange ord i et avsnitt?
Et avsnitt i en akademisk tekster ligger normalt rundt 100–200 ord, når avsnittet blir på 300 ord eller mer blir det tungt å lese.