En drøfting består av argumentasjon hvor du undersøker og diskuterer et fenomen fra flere sider. Drøfting er å kommentere og stille spørsmål til det du har redegjort for på. Å drøfte er ikke bare å liste opp hva ulike forfattere sier, men å vise at det finnes ulike tolkninger og forståelser av hva de skriver om.
Hvordan strukturere en akademisk tekst?
En akademisk tekst består av tre deler:
- Innledning: Si hva du skal si. Forklar hvordan du tolker oppgaven og si litt om hvordan du vil strukturere oppgaven.
- Hoveddel: Si det! I hoveddelen skal problemstillingen belyses, det vil si det er her du skal svare på det oppgaven spør om.
- Avslutning: Si hva du har sagt.
Kan man skrive jeg i drøfting?
SKRIVEØVELSE FOR Å FÅ FRAM DRØFTING
Skriveøvelsen over er en veldig tydelig form for argumentasjon som IKKE er måten man gjør det på i alle fag! Flere fagtradisjoner bruker ikke pronomen som “jeg” eller “vi” for å få fram påstander.
Hva er forskjellen på drøfting og diskusjon?
Å Drøfte er å diskutere med seg selv. Diskusjon foregår med argumenter.
Hvordan skrive en god drøfting? – Related Questions
Hvordan redegjøre og drøfte?
I en redegjør og drøft-oppgave vil argumentasjonen typisk dreie seg om å sammenligne, bruke og/eller vurdere ulike tilnærminger til et fenomen (for eksempel ulike teorier) mot hverandre. I første del av oppgaven skal du redegjøre for noe du har lest, mens i andre del skal du drøfte (diskutere) det du har redegjort for.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hva er forskjellen på drøfting og forhandling?
Forhandlinger handler om å vise styrke og å kreve sin rett, mens drøftinger handler om å finne den gode løsningen.
Hvordan skrive drøftende tekst NDLA?
I hoveddelen må du presentere ulike momenter i saka og drøfte dem.
Avsnitt i hoveddelen
- Start med ei temasetning som gjør det klart hva avsnittet skal handle om.
- Utdyp med ei kommentarsetning eller to.
- Konkretiser med eksempel.
- Vis gjerne til ett av vedlegga i teksten.
- Avslutt avsnittet på en oppsummerende måte.
Hva vil det si å gjøre rede for?
Redegjøre, gjøre greie for, greie ut – alle disse formuleringene betyr det samme. Når du gjør rede for noe, legger du begrunnelser og forklaringer til beskrivelsen.
Hvordan skrive en resonnerende tekst?
En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
Hvordan skrive et godt Kortsvar?
Kortsvaret skal ha en linje som introduserer teksten, en hoveddel og en avsluttende setning (konklusjon). Kortsvaret krever at du får sagt masse med få ord, at du bruker et godt fagspråk og legger fram meninger om teksten. Det du skal gjøre er å skrive en kort tekst på 250 ord knyttet til en eller to tekster.
Hvordan skrive et godt Langsvar?
Slik skriver du et godt langsvar
- å teste hvor god du er til å lese og forstå tekster.
- å teste hva du kan om et bestemt norskfaglig emne, og i hvilken grad du klarer å anvende denne kunnskapen på de tekstene du har lest.
Hvordan avslutte resonnerende tekst?
Avslutningen bør ikke være for tung og lang. Her kan du kort oppsummere med nye ord det du kom frem til i hoveddelen, og så må du gjerne sette temaet i et fremtidsperspektiv. Hvordan tror du det går med denne saken i fremtiden?
Hva er viktig i en resonnerende tekst?
Hvis du skal skrive en resonnerende tekst bør du være både konkret og strukturert i din utforming av teksten. Hovedsakelig følger teksten en rekke tanker som fører til en konklusjon. Denne tankerekken bør være saklig og logisk utformet.
Hva betyr en resonnerende tekst?
En resonnerende tekst hører til sakprosasjangeren. Dermed skal denne teksttypen naturlig nok være saklig. I ei resonnerende oppgave kan du bli bedt om å informere om noe, argumentere for noe og/eller drøfte noe.
Hva menes med form og innhold?
Et budskap har en form og et innhold. Formen er utseende, eller innpakningen, mens innholdet er det som er pakket inn. Dersom budskapet skal nå fram og bli forstått, er det om å gjøre at form og innhold uttrykker det samme.
Hvordan beskrive diktets form?
Formen er hvordan teksten er utformet. Et dikt er ofte satt opp med flere strofer (vers), mens en novelle eller et romanutdrag er en sammenhengende prosatekst.
Hvilke litterære virkemidler har vi?
Litterære virkemidler
- Repetisjon. Det å gjenta tekst – for eksempel ord, hele avsnitt eller setninger – kan i mange tilfeller være et effektivt virkemiddel i teksten din.
- Allusjon.
- Rim eller rytme.
- Besjeling.
- Sarkasme eller ironi.
- Metaforer.
- Få hjelp til å anvende litterære virkemidler.
Hvordan skrive om motiv?
Med motiv mener vi det en tekst handler om på det ytre, konkrete planet. Sammenlikner vi en tekst med et fotografi, er motivet det vi kan se på bildet: en situasjon, en opplevelse eller et inntrykk som kan danne utgangspunkt for ei fortelling eller et dikt.
Hva er forskjellen på motiv og budskap?
Motiv er den konkrete handlingen i novellen. Når du beskriver motivet i «Kastemerket», skal du bare se på det som kommer frem direkte, uten å trekke inn egne tolkninger. Temaet er derimot det novellen egentlig handler om på et mer overført plan.