Avslutning
- Pek på nye problemstillinger som du har kommet over gjennom arbeidet.
- Vis til hvordan andre har belyst temaet i en annen kontekst.
- Om andre har kommet fram til andre konklusjoner enn du selv, kan dette gi ideer om nye måter å se problemet på
Hvordan skrive en avslutning på en fagtekst?
I avslutningen bør du svare på problemstillingen presentert i innledningen. Bruk også dine egne meninger til dette. Til slutt er det viktig å ha gode kildelister. Både for materiale man har brukt mens man har skrevet, og materiale man refererer til i løpet av teksten.
Hvordan skrive innledning og avslutning?
I innledningen forteller man leseren hva som kommer: Først presenterer man tema. Hvis behov avgrenser man deretter temaet, og kommer fram til problemstillingen. Til slutt sier man noe om oppgavens oppbygging.
Hvordan skrive en god avslutning på en fagartikkel?
I avslutningen kan du gjerne – hvis det er mulig – komme til en konklusjon. Den kan også ta opp tråden fra innledningen (altså kort fortalt hva det handler om), stille spørmål, eller den kan være en tankevekker.
Hva bør være med i en avslutning? – Related Questions
Hvordan avslutte en konklusjon?
Samle alle trådene i konklusjonen
I konklusjonen skal du prøve å samle alle trådene i analysen og vise hvordan alt henger sammen og er knyttet til tekstens sentrale tema. Du kan gjerne utdype tema noe mer enn du gjorde innledningsvis, men du bør ikke trekke inn nye momenter i konklusjonen.
Hvordan avslutte en argumenterende tekst?
Avslutningen eller konklusjonen bør gjenta hovedpoengene i artikkelen, og så få frem klart og tydelig hva man selv mener om saken. Husk at man gjerne husker det siste man leser best, så bruk god tid på denne delen, selv om den ordmessig gjerne er mye kortere enn de andre delene.
Hvordan skrive en god avslutning NDLA?
Skriv alltid et eget avsnitt som skal fungere som avslutning. Et godt tips før du skriver avslutninga, er å skrive den like etter du har skrevet innledninga. Da kan du nemlig få til det som kalles “slangen biter seg selv i halen” – eller sirkelkomposisjon.
Hvordan kan man skrive en god fagartikkel?
En fagartikkel tar for seg fagstoff om et emne, og i en slik tekst kan du legge vekt på å utforske, beskrive og å presentere informasjon, fakta og kunnskap. Dine egne meninger om emnet holder du for deg selv, men du må gjerne trekke inn noe andre har sagt eller skrevet om temaet.
Hvordan skrive en resonnerende tekst?
En resonnerende tekst kan være en artikkel, en analyse eller en drøftingsoppgave.
- Innledningen skal være kort; den bør være på mellom 5 og 8 linjer.
- Heller ikke avslutningen skal være lang.
- Det som står mellom innledningen og avslutningen – «selve teksten» – må inndeles i avsnitt, slik disposisjonen gjør det naturlig.
Hvordan skrive en drøftende fagartikkel?
Det er ikke tilstrekkelig å gjøre rede for hva andre sier om temaet du skal drøfte. Du må selv finne argumenter som du mener taler for eller mot påstanden du drøfter. Poenget er altså å se en sak fra flere sider. Gjennom drøftinga kan du komme fram til en konklusjon.
Hvilke ord bruker man i drøfting?
⎯ Ord som viser motsetninger eller drøfting: selv om, imidlertid, enda, til tross for at, på den ene siden, mens på den andre siden, i motsetning til … ⎯ Ord som viser betingelser: dersom, hvis, om, såfremt, med mindre … ⎯ Ord som viser hensikt: for at, så, dette for å … ⎯ Ord som viser følge: slik at, sånn at …
Hvordan drøfte i en akademisk tekst?
Drøfting/argumentasjon
Når man argumenterer så diskuterer man med seg selv. For å klare å diskutere med seg selv må man se en sak fra ulike perspektiver. En drøfting kan for eksempel dreie seg om å finne fordeler og ulemper ved et fenomen. En drøfting kan også dreie seg om at du diskuterer mulige årsakssammenhenger.
Skal man drøfte i en fagartikkel?
Alle fagartikler må ikke være drøftende, men å ha en innfallsvinkel som ser på ulike sider av en sak, er alltid en fordel. Mange tror at det å drøfte betyr at du må være helt objektiv og holde egne meninger utenfor, men dette er ikke riktig.
Hva er en god fagartikkel?
En fagartikkel skal kunne gi nyttig informasjon til leseren, og informasjonen bør være saklig og objektiv. En fagartikkel inneholder som regel en overskrift, en ingress, en innledning, en hoveddel med mellomtitler og en avslutning. Ofte begynner hvert avsnitt med en temasetning, som utdypes med kommentarsetninger.
Kan man bruke jeg i drøfting?
SKRIVEØVELSE FOR Å FÅ FRAM DRØFTING
Skriveøvelsen over er en veldig tydelig form for argumentasjon som IKKE er måten man gjør det på i alle fag! Flere fagtradisjoner bruker ikke pronomen som “jeg” eller “vi” for å få fram påstander.
Skal man reflektere i en fagartikkel?
Fagartikkel og drøftende artikkel kan være eksempler å slike tekster. Når du reflekterer, kan du utvikle både innsikt, kunnskap, forståelse, holdninger og ferdigheter. Reflekterende tekster kan også være tekster der du retter oppmerksomheten mot deg selv, og du kan lære deg selv bedre å kjenne.
Hvordan starte en refleksjon?
Start med å beskrive det du vil reflektere over. Det kan være at lærer har gitt beskjed om hva som er temaet for refleksjonen, eller at du kan selv velge hva du vil fordype deg i. Ofte settes refleksjon i gang av noe som har overrasket deg, eller noe som ikke har gått så bra som du hadde ønsket i praksisperioden.
Hva vil det si å reflektere?
Reflektere betyr å gjenspeile, kaste tilbake lys, bølger eller stråling. Begrepet kan også bety å overveie eller tenke over noe.
Hva er kritisk refleksjon?
Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse av at det eksisterer ulike former for kunnskap og at vi gjennom refleksjon kan bli mer bevisst på hvilken kunnskap vi bygger på og hvordan den påvirker hvordan vi handler.
Hvordan skrive en kritisk refleksjon?
Du skal ikke bare forstå, men også tenke over fagstoffet og komme frem til en begrunnet vurdering. Kritisk refleksjon innebærer også å problematisere; stille spørsmål til stoffet slik at man får frem motsetninger og ulike måter å se samme fenomenet på.